Ordet renessanse betyr gjenfødelse og er et begrep for en tidsperiode som varte fra ca. 1450-1600. Renessansen var en slags gjenfødelse av antikkens idealer og filosofier innen kunst, litteratur, arkitektur og liknende. Etter det som kalles "den mørke middelalderen" med overtro, inkvisisjonen, kjetterbål og hekseprosesser, kom renessansen med humanismen, optimisme, nytenking innen teknologi og vitenskap.
Spesielt kjente personer fra renessansen, er Leonardo da Vinci med ett av sine mest Mona Lisa, Michelangelo med "Fyrsten" som sitt mest kjente verk, Gutenberg med boktrykkerkunsten, og selvfølgelig Martin Luther med reformasjonen.
I forhold til perioden før renessansen, middelalderen, og perioden etter, barokken, er musikken fra renessansen preget av klassiske idealer, som klarhet, balanse, velklang og uttrykksfullhet.
Som stilart preges musikken fra denne perioden av utvikling av en treklangsdominert harmonikk, det ble brukt mye terser og sekster, og bygd på akkorder. Alle stemmene er likeverdige og det er en tydeligere bass. Andre typiske stiltrekk ved musikken er bruken av kanon og mye imitasjon.
Komponister fra renessansen
(1450 - 1500)
Johannes Ockeghem (ca. 1410 - 1497)
Josquin des Prez (1440 - 1521)
Lytteeksempel: Ockegham - "Requiem aeternam"
Tyskland
Luther - 1517
Kirken blir tyskspråklig
Koral - salme (på morsmål)
"Innsbruck, ich muss dich lassen"
- Heinrich Isaac
"O welt, ich muss dich lassen"
- Bach's versjon fra barokken
Katolsk kirkemusikk
"motereformasjon"
Trienkonsilet (ca 1560)
Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525-1592
Palestrina-stil
"Sicut Cervus"
a capella
legato (rolig, flytende)
polyfon
Ingen krasse dissonanser
(Ingen store utbrudd verken i harmonikk eller dynamikk)
Madrigal
Madrigaler er korte, kunstferdige dikt med strofer på tre eller fire linjer. En madrigal kan være ekte eller uekte, og er skrevet på morsmålet i det lander de er skrevet i. Ekte madrigaler låter mindre folkelig enn de uekte, og er mer seriøse.
Hovedland: England, Italia, Frankrike, Spania og Tyskland.
Temaer: Natur, kjærlighet, andre hverdagslige ting, drikkevise, ofte erotikk
Engelske madrigaler
Den engelske madrigalen var en kortvarig, intens oppblomstring i musikken i England, hovedsaklig fra 1588 til 1627
De engelske madrigalene ble sunget a capella, og var ofte lette i stilen. De første madrigalene var som oftest oversatt direkte fra de italienske. En mann ved navn Alfonso Ferraboscos jobbet ved hoffet til dronning Elisabeth 1 av England på 1560- og 1570- tallet og skrev mange verk på madrigalform. Verkene ble ikke bare populære, men inspirerte også lokale komponister i senere tid. Det var sannsynligvis gjennom hans innflytelse den første inspirasjonen til å skrive madrigaler. Det var derimot utviklingen av engelsk poesi, særlig sonetten, som utgjorde den store eksplosjonen innen italiensk musikk stil. Da Nicholas Yonge i 1588 utga Musica transalpina, ble den veldig populær, og verket ble starten på moten å komponere Madrigaler i England. Verket var en samling av italienske madrigaler med tekster på engelsk språk.
Den sannsynligvis best kjente komponisten på denne siden, William Byrd, prøvde seg litt på madrigaler, men kalte aldri noe av arbeidet sitt for madrigaler. Kort tid etter han hadde skrevet en del verdslig musikk med madrigal-stil, gikk han tilbake til å skrive hovedsaklig kirkelig musikk. De største og mest innflytelsesrike madrigal-komponistene i England, var Thomas Morley, Thomas Weelkes og John Wilbye. Disse har også flest bevarte verk. Morley er den eneste komponisten fra denne tiden som skrev bevart musikk til lyrikk av Shakespeare. Musikken hans var melodisk, sangbar og er fortsatt sangbar hos sanggrupper som synger a capella. Wilbye komponerte lite, men musikken hans var så særegen at den umulig kan forveksles med de italienske madrigalene grunnet stykkenes ekspressivitet og bruk av kromatikk. Weelkes skrev også ekspressive stykker med mye bruk av kromatikk, men sluttet tidlig grunnet alkoholisme og depresjoner. Thomas Morley Thomas Weelkes
Ordet renessanse betyr gjenfødelse og er et begrep for en tidsperiode som varte fra ca. 1450-1600. Renessansen var en slags gjenfødelse av antikkens idealer og filosofier innen kunst, litteratur, arkitektur og liknende. Etter det som kalles "den mørke middelalderen" med overtro, inkvisisjonen, kjetterbål og hekseprosesser, kom renessansen med humanismen, optimisme, nytenking innen teknologi og vitenskap.
Spesielt kjente personer fra renessansen, er Leonardo da Vinci med ett av sine mest Mona Lisa, Michelangelo med "Fyrsten" som sitt mest kjente verk, Gutenberg med boktrykkerkunsten, og selvfølgelig Martin Luther med reformasjonen.
I forhold til perioden før renessansen, middelalderen, og perioden etter, barokken, er musikken fra renessansen preget av klassiske idealer, som klarhet, balanse, velklang og uttrykksfullhet.
Som stilart preges musikken fra denne perioden av utvikling av en treklangsdominert harmonikk, det ble brukt mye terser og sekster, og bygd på akkorder. Alle stemmene er likeverdige og det er en tydeligere bass. Andre typiske stiltrekk ved musikken er bruken av kanon og mye imitasjon.
Komponister fra renessansen
(1450 - 1500)
Johannes Ockeghem (ca. 1410 - 1497)
Josquin des Prez (1440 - 1521)
Lytteeksempel: Ockegham - "Requiem aeternam"
Tyskland
Luther - 1517
Kirken blir tyskspråklig
Koral - salme (på morsmål)
"Innsbruck, ich muss dich lassen"
- Heinrich Isaac
"O welt, ich muss dich lassen"
- Bach's versjon fra barokken
Katolsk kirkemusikk
"motereformasjon"
Trienkonsilet (ca 1560)
Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525-1592
Palestrina-stil
"Sicut Cervus"
Madrigal
Madrigaler er korte, kunstferdige dikt med strofer på tre eller fire linjer. En madrigal kan være ekte eller uekte, og er skrevet på morsmålet i det lander de er skrevet i. Ekte madrigaler låter mindre folkelig enn de uekte, og er mer seriøse.
Hovedland: England, Italia, Frankrike, Spania og Tyskland.
Temaer: Natur, kjærlighet, andre hverdagslige ting, drikkevise, ofte erotikk
Engelske madrigaler
Den engelske madrigalen var en kortvarig, intens oppblomstring i musikken i England, hovedsaklig fra 1588 til 1627
De engelske madrigalene ble sunget a capella, og var ofte lette i stilen. De første madrigalene var som oftest oversatt direkte fra de italienske.
En mann ved navn Alfonso Ferraboscos jobbet ved hoffet til dronning Elisabeth 1 av England på 1560- og 1570- tallet og skrev mange verk på madrigalform. Verkene ble ikke bare populære, men inspirerte også lokale komponister i senere tid.
Det var sannsynligvis gjennom hans innflytelse den første inspirasjonen til å skrive madrigaler.
Det var derimot utviklingen av engelsk poesi, særlig sonetten, som utgjorde den store eksplosjonen innen italiensk musikk stil.
Da Nicholas Yonge i 1588 utga Musica transalpina, ble den veldig populær, og verket ble starten på moten å komponere Madrigaler i England. Verket var en samling av italienske madrigaler med tekster på engelsk språk.
Den sannsynligvis best kjente komponisten på denne siden, William Byrd, prøvde seg litt på madrigaler, men kalte aldri noe av arbeidet sitt for madrigaler. Kort tid etter han hadde skrevet en del verdslig musikk med madrigal-stil, gikk han tilbake til å skrive hovedsaklig kirkelig musikk.
De største og mest innflytelsesrike madrigal-komponistene i England, var Thomas Morley, Thomas Weelkes og John Wilbye. Disse har også flest bevarte verk.
Morley er den eneste komponisten fra denne tiden som skrev bevart musikk til lyrikk av Shakespeare. Musikken hans var melodisk, sangbar og er fortsatt sangbar hos sanggrupper som synger a capella.
Wilbye komponerte lite, men musikken hans var så særegen at den umulig kan forveksles med de italienske madrigalene grunnet stykkenes ekspressivitet og bruk av kromatikk. Weelkes skrev også ekspressive stykker med mye bruk av kromatikk, men sluttet tidlig grunnet alkoholisme og depresjoner.
Thomas Morley Thomas Weelkes
Now is the Month of Maying er en engelsk "uekte" madrigal av Thomas Morley
Lytteeksempel:
http://www.youtube.com/watch?v=EwJLKdU50KE